Sarah kjøpte hytte med svigermor: “Hun skulle egentlig bare være en silent partner”

Vil du heller høre på episoden? Hør episoden med Sarah Winge fra podkasten vår “Sommerhusliv” her eller der du hører på podkast.

»Det er snøstorm ute, det er ikke mer kaffe igjen på kannen, og man sitter innelåst med svigermor. Hvordan ville det føles? Kjenn etter helt nede i magen. Kan man komme over det?” Sånn beskriver hytteeier Sarah Winge noen av de vurderingene hun gjorde seg før de investerte i en hytte med ektemannens mor.

Da Sarah Winge og ektemannen hennes skulle kjøpe hytte, var det ganske langt fra budsjettet deres til prisene i Rørvig, der hun selv hadde tilbrakt somrene på hytta i barndommen. Så da svigermoren hennes tilbød seg å være silent partner var det en kjærkommen mulighet til å oppfylle drømmen om en hytte med nok plass, i et område som betød mye for dem.

Og med inflasjon og stigende renter, er ideen om å dele hytta med flere bare blitt mer relevant. Er du en av dem som drømmer om å kjøpe hytte, men som ikke nødvendigvis har midlene, så kan det kanskje være interessant å utforske flere måter å eie en hytte på. Hvis du går med tanker om å selge hytta deres, kan det på samme måte være en løsning å selge en andel av hytta til venner eller familie.

For Sarah Winge går det derimot raskt opp for henne at svigermoren hennes også har noen preferanser i forhold til investeringen, og at partnerskapet ender opp med å være en del mer loud enn silent. Likevel er Sarah Winges opplevelse positiv og full av glede, og hun guider deg til gode måter å samarbeide på i de situasjonene der det å eie en hytte sammen kan være en utfordring – og hvordan man navigerer den relasjonen man er i, når man har forskjellige ønsker og er forskjellige steder i livet, noe som ofte er tilfellet hvis man kjøper hytte sammen med en forelder eller svigerforelder.

Det gikk raskt opp for oss at jeg helst ville opp hit til Odsherred og veldig gerne til Nykøbing Sjælland, aller helst Rørvig, men det hadde vi overhodet ikke budsjett til.

Når vi snakker med Sarah Winge sitter vi i den lille, hyggelige hytta fra 1966 i Nykøbing Sjælland, omgitt av hvitmalte trepaneler, gjenbruksmøbler og leker på gulvet, som vitner om barn som koser seg. Her tilbringer hun, sammen med mannen og de to små barna deres, mange timer i ferier og helger, ofte i selskap med Sarah Winges svigermor.

»Vi kjøpte hytta sommeren 2019 og overtok den i november 2019, også har vi løpende modernisert det i det tempoet man har mulighet til med en liten en. Svigermoren min har også virkelig vært en stort støtte i forhold til å male og ordne hagen«.

Hva var prosessen deres fra dere bestemte dere for at dere ville ha en hytte, til dere sto med nøklene til dette stedet i hånda?

»Det er jo egentlig en sinnsykt lang prosess. Jeg har selv vokst opp med hytte, faren min har en hytte i Rørvig, så jeg kjenner området godt. Og jeg tror virkelig alltid at jeg har tenkt at jeg ville ha en hytte jeg kunne dele med ungene mine, slik som jeg og broren min hadde«.

Opplev Sarah Winges hytte selv ~ book den her.

»Så jeg har sjekket løpende, jeg tror jeg var inne på Boliga daglig for å finne ut av hva som fantes der ute. Jeg vet ikke hvor mange tilstandsrapporter jeg har lest. Det gikk raskt opp for oss at jeg helst ville opp hit til Odsherred og veldig gerne til Nykøbing Sjælland, aller helst Rørvig, men det hadde vi overhodet ikke budsjett til. Det er bare noen andre priser der.

Der ble det for alvor tydelig at, okei, det her er et prosjekt vi har sammen nå. Det er ikke bare oss og litt økonomisk hjelp. Det er noe vi gjør sammen.

»Også kunne vi se at det ville bli vanskelig for oss å finne noe som kunne tilby oss det vi faktisk lette etter; med plass til gjester og plass til at man kan slås eg løs og kose seg og fortsatt ha den gode stemningen. Og som samtidig var i okei stand, fordi verken jeg eller mannen min er handy. Så vi begynte å se på andre steder også. Men vi hadde ikke en god magefølelse, for vi kjente ikke de andre områdene,« forteller Sarah Winge.

»På et tidspunkt tror jeg faktisk at det var svigermoren min selv som sa, ‘hva med at jeg er deres silent partner? Det kan hende det kan hjelpe dere’. Det endret alt, for plutselig hadde vi et mye større budsjett. Også ble Nykøbing Sjælland plutselig relevant igjen«.

‘Silent partner’, hva innebærer det?

»I begynnelsen var det ‘jeg vil gjerne hjelpe dere, så jeg kjøper en andel i hytta, men det er deres hytte’. Vi la også opp til at hun komme komme hit, men i begynnelsen var det mest en økonomisk hjelp og en koselig idé: vi var alle sammen enige om at det er sinnssykt hyggelig å være flere generasjoner som eier et hus sammen«.

»Da vi begynte å se på hytter spurte vi henne mye om råd. Det var viktig for oss at hun også hadde noe å si. Det gjorde jo derfor også at hun ganske raskt ikke ble så silent partner, men det var en fin overgang. Vi hadde noen ekstra samtaler om hva vi alle tenkte«.

Jeg var ganske nervøs i begynnelsen. Men i forhold til hvor galt det kunne gått, har det virkelig gått bra, men det har også krevd noen løpende samtaler om forventningene våre.

»Også har vi ganske forskjellige prioriteringer. Hun er veldig sånn ‘skallet skal være bra, vinduene skal være av høy kvalitet’, der jeg er mer sånn ‘nei, det skal være god stemning, vi skal ha noen koselige møbler’. Hun er maskiningeniør, så det elektriske måtte være i orden, og det er noen av de praktiske tingene som måtte være i orden, som vi måtte ta hensyn til. Der ble det for alvor tydelig at, okei, det her er et prosjekt vi har sammen nå. Det er ikke bare oss og litt økonomisk hjelp. Det er noe vi gjør sammen«.

Hvordan er det å ha hytte sammen med svigermoren sin?

»Jeg synes at det er fantastisk. Jeg må innrømme at jeg var ganske nervøs i begynnelsen. Også fordi, det er jo svigermoren min, det er jo ikke min egen familie. Men i forhold til hvor galt det kunne gått, har det virkelig gått bra, men det har også krevd noen løpende samtaler om forventningene våre.

Om hva?

»Om prosjektene. Vi har primært malt mye og innredet, funnet mange ting på den blå avis. Det var ikke så mye om hvordan det skulle innredes egentlig, men noen praktiske ting som ‘hva med terrassen, hva skal vi ha der?’. Vi vil også gjerne utvide på et senere tidspunkt, hvordan gjør vi det, og når vi er her oppe sammen, skal vi gjøre praktiske ting, eller er det bare avslapning?«

»Så der har begge parter virkelig fortalt om hva vi har av forventninger. For vi er jo en barnefamilie, og hun er sinnssykt aktiv. Hun er god til å få ting til å skje, så på den måten har det vært to forskjellige energier som har møttes noen ganger«.

Hvordan snakket dere om forventingene deres, sånn helt praktisk, hvis dere for eksempel skal være her oppe sammen en helg?

»Hvis det bare er en helg, så er det ikke så mye. Vi har en felles Google-kalender, der vi alle kan se når vi er her. Også snakker vi også sammen ofte, for hun har også en leilighet i København. Vi er her ofte og hun jobber i Kalundborg, så det er også noen ganger at hun kjører innom hytta og overnatter. Og det er ikke sånn at noen av oss skal spørre om lov for å stikke innom, så det er bare sånn det er. Så kommer farmor alltid innom, eller vi kommer innom mens farmor er her«.

»Men det er mer hvis det skal gjøres noe. For eksempel i påskeferien eller sommerferien, da snakker vi om hvis det er noen prosjekter vi vil ha fikset, og hva som er realistisk i forhold til de ressursene primært vi har, når vi har to barn«.

Begge parter virkelig fortalt om hva vi har av forventninger. For vi er jo en barnefamilie, og hun er sinnsykt aktiv.

Den er virkelig interessant den dynamikken som oppstår når man er flere familier. Man er jo alle sammen i familie med hverandre, men likevel er man hver sin egen lille enhet, og skal bli enige om ting.

»Ja, og der tror jeg absolutt at vi skulle finne den i begynnelsen, fordi det virkelig er to forskjellige energinivåer. Når svigermoren min er her, så kjører hun inn, også ordner hun alt mulig i hagen og slår gress, og hun er virkelig sinnsykt effektiv. Hvis hun kunne få lov til å bestemme, så tror jeg at vi hadde gjort mange flere ting enn vi har gjort nå«.

Og har dere en felles oppsummering, eller hvordan gjør dere det? Har dere det i kalenderen?

»Akkurat i begynnelsen hadde vi sånne planleggingsmøter, og vi møttes og sa, hva er neste prosjekt, hva tenker du, hva tenker vi, og er det andre drømmer vi også gjerne vil gjøre? Så ja, det vil jeg si. Det er ikke sånn lenger, men vi har akkurat hatt et slikt planleggingsmøte fordi vi ville utvide stuen med et glassparti ut mot hagen. Der har vi sittet og snakket om hva vi ønsker og der er vi også veldig forskjellige.

»Vi hadde også en tømrer her, der hun også var med, der vi skulle fortelle han hva vi ønsket oss. Og da var det flere ganger vi var sånn, ja, det er vi jo ikke helt enige om, så der skal vi nok ha tilbud på begge ting. Jeg tror at han kunne merke at vi ikke var helt avklarte«.

Hva gjør dere når dere opplever å ikke være enige?

»Vi snakker mye om tingene. Vi har ikke vært et sted enda der noen av oss har vært sånn at ‘det der, det går ikke’. Jeg tror generelt at vi heldigvis er mye enige, eller så finner vi et kompromiss. Men akkurat nå er det et ømt område. Vi vil gjerne ha sprosser i vinduene, og der tenker min svigermor veldig på strømmen, og at det er best med et helt glass. Vi har ikke landet helt på vinduene, men så går vi litt fremover, også har vi et møte igjen der vi ser om det fortsatt er der vi er. ‘Hva med hvis det blir et helt vindu der sprossene er limt på? Kan vi møtes der?«

»Det er en lang prosess, men inntil videre har vi blitt enige alle gangene, fordi vi også bytter på å gå på kompromiss. Blant annet bildet der borte, det er min svigermors, jeg må gå på kompromiss med. For det er noe som betød noe for henne. Hvis jeg kunne få lov til å velge, så hadde det ikke hengt der, men det er helt fint, for det er også viktig at hun har noe å si«.

Din svigermor har sitt eget rom. Farmorrommet. Er det no go for alle andre enn henne?

»Interiørmessig rører vi det ikke. Det er ikke noe hun har sagt, det har vi bare tenkt. Det bestemmer hun selv. Hun har også selv funnet seng og møbler. Hvis vi trenger å sove et sted der det er helt mørkt, kan vi godt det. Men interiørmessig er det hennes. Også likevel ikke, for vi bruker det til å oppbevare ting. Det tar hun veldig pent«.

Book en hytte ved Nykøbing Sjælland til din neste getaway.

Har dere en bagatellgrense for innredning og beslutninger? Er det noen ting der du tenker at det valget tar jeg bare, eller snakker dere om alt?

»Nei, i begynnelsen snakket vi om alt. ‘Vi har tenkt å kjøpe det her, hva tenker du om det?’ Hun har en holdning hvis man spør henne, men hun er egentlig sånn at det gjør dere bare. Også har hun hagen. Så vi har delt opp tomta, så nå spør jeg ikke. Så er det bare meg som har ansvar for innredningen. Også tror jeg at det er morsomt å komme opp og se hva som er nytt. Hun er heldigvis med på stilen min, og noen ganger kommer hun også med noe hun har kjøpt i stilen. Men jeg tror også at hun gjerne vil ha det litt mer spartansk, så der går vi på kompromiss. Hun fjerner litt, jeg setter litt frem. Så vi har en hyggelig liten lek sammen«.

Hvis man kan få noen inn, så ville jeg virkelig ha kartlagt hva begges forventninger er. Og jeg hadde også på forhånd bestemt meg for om jeg potensielt kunne være sammen med min svigermor tre uker i sommerferien.

Hvis du skulle gi et godt råd videre til noen som har denne hyttedrømmen, og som ikke helt kan lykkes med den uten å ha andre med – for eksempel en snill svigermor – eller til noen som har en fin hytte nå, men vurderer å selge fordi de synes at det er en for stor munnfull, hva ville du råde dem til?

»Jeg synes i hvert fall ikke at man skal selge, for oss gir det så gode muligheter hele året rundt. Så det tror jeg aldri at jeg ville anbefale noen. Men hvis man kan få noen inn, så ville jeg virkelig ha kartlagt hva begges forventninger er. Og jeg hadde også på forhånd bestemt meg for om jeg potensielt kunne være sammen med min svigermor tre uker i sommerferien. Det er rimelig viktig at man har det bra med de man inviterer inn. Og også, hvilke fokusområder man velger. Kan man støtte hverandre eller vil det kræsje for mye? Det er selvsagt vanskelig å vite før man faktisk gjør det. Men at man har noen gode samtaler først, tror jeg at jeg vil anbefale«.

»Før svigermoren min kom på banen hadde vi også en prat med lillebroren min, som er halvannet år yngre enn meg, om de kunne være interessert. De var ikke der økonomisk i det hele tatt, der det var mulig. Men det må jo være noen man har det bra med, og som man kan se seg selv potensielt være sammen med hver dag i tre uker om sommeren«.

Hvor er mannen din i dette?

»Jeg tror at han kanskje føler seg litt som en lus mellom to negler. Jeg tror kanskje at han har mer min stil også, men det er jo moren hans. Så han vil selvsagt også at hun skal være glad, og at hun kan føle seg hjemme. Jeg tror noen ganger at han synes at det er litt vanskelig. Men det har ikke vært bad vibes eller eller noe, så det har vært mulig å være i for oss alle sammen. Men jeg tror helt klart at han ville ha det best med at vi bare kunne vært enige«.

Det er rimelig viktig at man har det bra med de man inviterer inn. Og også, hvilke fokusområder man velger. Kan man støtte hverandre eller vil det kræsje for mye? Det er selvsagt vanskelig å vite før man står i det sammen. Men at man har noen gode samtaler først, tror jeg at jeg vil anbefale«.

Hva har det at dere eier denne hytta sammen gjort med forholdet deres til hverandre?

»Vi har vært mye mer sammen, og det har også gjort en stor forskjell i forhold til barna våre. De får jo lov til å se henne enda mer, og det er veldig koselig. Man kan virkelig se at relasjonen deres har blitt mye nærmere. Når vi sier at farmor kommer, så går den eldste datteren vår på fire rundt og sier “åh, farmor kommer på onsdag, farmor kommer. Åh, vi skal besøke farmor i morgen’. Og de har det også veldig morsomt. Hun er en veldig aktiv farmor. De hopper på trampoline sammen og leker isbutikk i sandkassen. Det er så fantastisk å se. Hun kan noen andre ting, som vi ikke kan. Også når vi har en liten baby, som noen ganger krever mer av oppmerksomheten vår«.

Tror du at det vil komme tider der dere har lyst til å være her oppe, bare dere fire?

»Det tror jeg faktisk ikke. Det er selvfølgelig hyggelig, men jeg tror faktisk at uansett når hun vil komme innom, så ville det faktisk være ok. Det har vi jo erfart under corona. Der bodde vi faktisk her oppe. Også i forhold til smitte og sånne ting. Men det var faktisk veldig koselig å ha dette stedet sammen, og å være i isolasjon sammen. Også når vi flykter Københavnerlivet vårt. Det er en deilig energi hun tar med seg«.

Tror du at hun kunne finne på å be dere om å ikke komme?

»Ja, hvis hun bruker det til gjester. Hun har også overnattet på hytta til noen av vennene sine, så jeg kan godt se for meg at det er booket til henne. Og ellers sitter hun også noen ganger og jobber hjemmefra. Da prøver vi å spørre om hun for eksempel har møter derfra, så kommer vi ikke«.

På en måte ville det også føles litt tryggere for meg at det var min side av familien. Noen ganger kan jeg føle meg litt outnumbered, litt i undertall. Men på den andre siden ville jeg også bli veldig lei hvis det var min side av familien. Det er en annen relation på spill mellom meg og min egen mor.

Hadde du vurdert å spørre dine egne foreldre om de ville være med på hytta, i stedet for svigermoren din?

»Vi snakket faktisk med moren min, men hun var ikke helt med på ideen. Hun hadde egentlig spart opp noen penger og ville synes det var hyggelig. På en måte ville det også føles litt tryggere for meg at det var min side av familien. Noen ganger kan jeg føle meg litt outnumbered, litt i undertall. Men på den andre siden ville det også bli veldig lei hvis det var min side av familien. Det er en annen relation på spill mellom meg og min egen mor. Jeg trenger kanskje ikke å være så forsiktig når det kommer til svigermoren min, sammenlignet med moren min. Også er moren min veldig opptatt av interiør og er en helt annen type enn svigermoren min. Svigermoren min synes bare at det er deilig å være her, også ordner hun alt som har med hagen å gjøre«.

Vi deler hytta halvt-halvt med svigermoren min, og derfor også utgiftene til hytta halvt-halvt. Så det var en teknisk ting som nesten holdt på å forhindre boligdrømmen om vår faste bolig.

Hvordan er det å gå til banken når man i første runde hadde én families budsjett, også kommer tilbake og sier at vi har to familiers budsjett?

»Det gjør det helt klart enklere. Vi har faktisk ikke hatt noen problemer med banken. Vi hadde også noen penger selv, og det hjelper selvsagt alltid«.

»Men der det har vært en utfordring var faktisk da vi skulle kjøpe den første leiligheten vår. Vi deler hytta halvt-halvt med svigermoren min, og derfor også utgiftene til hytta halvt-halvt. Men det regner banken som at man har ansvar for alt. Det var helt sikkert en sikkerhetsting at hvis det skjer noe, så er det klart at utgiftene våre stiger og derfor ville rådighetsbeløpet vårt bli lavere, og derfor kunne de nesten ikke gi oss dette lånet til denne leiligheten. Så det var det en del frem og tilbake. Vi hadde jo også en sikkerhet i at vi kunne selge hytta. Så det var en teknisk ting som nesten holdt på å forhindre boligdrømmen om vår faste bolig«.

Men dere lykkes med å forklare situasjonen?

»Ja, så det gikk heldigvis. Men det er selvsagt også noe man bør være oppmerksom på. Det visste vi ikke, at når man skal låne penger, så har man ansvar for begge familier. Men sånn er det visst bare når man skal låne penger. Så skal de bare regne det ut som om man betaler for alt. Og det er selvsagt viktig å huske på«.

»Jeg har lyst til å si at det kan høres litt vanskelig og nervepirrende ut å begynne på et sånt stort prosjekt og potensielt bruke mye tid og mye penger på det, og når det kommer til penger mellom familiemedlemmer kan det jo potensielt gå veldig galt. Men jeg har virkelig lyst til å si at det kan lykkes, det har virkelig mange fordeler. Og det er virkelig en varm anbefaling å ha hytte sammen flere generasjoner. For det er sinnssykt koselig og man får en annen relasjon. Man ser hverandre i noen avslappende situasjoner, ikke alltid i jula der det er mye kaos. Det kan virkelig noe, synes jeg«.

Det her med å ikke være for sta, og virkelig være forberedt på at man er nødt til å gå på kompromiss, det tror jeg er viktig. For man er to familier som deler hytta.

Do’s and don’ts, før du kjøper hytte sammen med andre

»Tre råd jeg gjerne ville hatt før vi begynte på prosjektet, er virkelig å kjenne etter. Prøve å forestille seg de verst tenkelige situasjonene. Det er snøstorm ute, det er ikke mer kaffe igjen på kannen, og man sitter med svigermoren sin, innelåst i hytta. Hvordan ville det føles? Kjenn etter helt ned i magen. Kan man komme over det? Hvis man begge to eller alle er litt presset, kan man løse det? Og også det å ha noen samtaler om hva begge parter forventer. Prate sammen om hva tenker dere? Skal vi ha noen løpende møter? Det er noe vi har funnet ut av og som har oppstått. Vi har ikke sagt at nå gjør vi dette. Men det tror jeg egentlig ville vært deilig, at vi hadde en avtale om det fra begynnelsen. Det har vært litt frem og tilbake«.

• Kjenn etter ~ er du sikker på at dere vil kunne løse det hvis dere befant dere i en stressende situasjon?
• Ha noen gode samtaler om hva begge parter forventer før dere kjøper. Skal dere for eksempel ha noen løpende møter? Hva hvis en part ombestemmer seg om noe?
• Avtale på forhånd om dere ønsker å leie ut hytta.
• Hva skjer hvis en av partene vil bytte ut den faste boligen sin? Vil hytta ha økonomisk innflytelse på et annet boligkjøp eller omvendt
• Forbered deg på kompromissets kunst ~ det nytter ikke å være sta når det er flere som skal bli enige og føle seg hjemme.
• Vær tålmodig og ha forståelse for at dere kanskje er forskjellige steder i livet.

»Også har jeg hatt noen ideer i forhold til å leie ut. Da vi kjøpte hytta ville vi utrolig gjerne leie ut, og svigermoren min var kanskje litt mer usikker på det. Så vi har virkelig snakket om hva om noen ombestemmer seg. Hvor kan vi møtes, og hva gjør vi i de situasjonene? Virkelig ha noen gode samtaler. Og så tenk på om hvis den faste boligen skal byttes ut, hvilken påvirkning ville det kunne få? Kanskje ta en prat med banken først. For det hadde vært så kjipt å se tilbake hvis vi sto der og ikke kunne kjøpe en leilighet som vi hadde lyst på. Så det tenker jeg i hvert fall er viktig«.

Jeg har virkelig lyst til å si at det kan lykkes, der har virkelig mange fordeler. Og det er virkelig en varm anbefaling å ha hytte sammen flere generasjoner.

»Og i forhold til don'ts, så tror jeg at det her med å ikke være for sta, og virkelig være forberedt på at man er nødt til å gå på kompromiss, det tror jeg er viktig. For man er to familier som deler hytta. Også kan det hende at man har en kraftig holdning til om hele hytta for eksempel skal males rød, men hvis den andre parten tenker at det ikke kommer til å skje, må man ta en prat og finne noe som funker for alle. Jeg synes, i hvert fall at det i vår situasjon er viktig at begge parter kan føle seg hjemme her, også selv om det kan være vanskelig når man vil ha noen prosjekter i gang før noe annet«.

»Også det å være tålmodig. Men vi er jo to forskjellige steder i livet, hvis man kjøper sammen med en forelder eller en svigermor. Det går begge veier. Vi har for eksempel akkurat kjøpt en oppvaskmaskin. Svigermoren min har ikke noe imot å vaske opp for hånd, men når man står der og skal gi flaske, så er det bare deilig å ha noe teknologi. Så det har vi også ventet litt med og snakket om hva vi skal gjøre. Og omvendt også, det er helt klart prosjekter hun skulle ønske at vi hadde gjort i fjor. Men ja, vær tålmodige alle sammen«.

Det er sinnssykt koselig og man får en annen relasjon. Man ser hverandre i noen avslappende situasjoner, ikke alltid i jula der det er mye kaos. Det kan virkelig noe, synes jeg.

Les også: Alt du trenger å vite hvis du vurderer å kjøpe et villmarksbad til hytta.