To erfarne verter deler sine beste tips: Slik blir du en god hyttevert

Vil du heller høre på episoden? Hør episoden med Mette Hassinggaard og Pernille Sørensen fra podkasten vår Sommerhusliv her eller der du hører på podkast.

»Noe av det som kan utfordre meg litt, er faktisk å holde dette med service, gjestfrihet og vertskap fra hverandre. Hva er egentlig hva? Og hvordan kan de tre komplimentere hverandre? Jeg vet også at dette med vertskap er et nytt begrep for mange. Hva betyr det egentlig å være en god vert?« spør verten vår, Cathrine K. Reimann i den nyeste episoden av Landfolks podkast Sommerhusliv, som handler om vertskap og rollen som hyttevert.

Og noe av det som kan ha bidratt til å gjøre begrepet vertskap litt tåkete, er kanskje at det har skjedd en endring i samfunnet vårt.

De siste tiårene har tanken om vertskap nemlig tatt en ny form. I en analyse fra 2011 beskriver Marie Bøttcher Christensen og Mads Daugbjerg fra Aarhus Universitet hvordan begrepet har endret seg i takt med at serviceøkonomien har blitt erstattet av opplevelsesøkonomien. I dag handler det derfor om noe mer personlig, i kontrast til det formelle, fordi vi i dag forbinder vertskapet med den gode opplevelsen, og ikke bare service.

Godt vertskap beskrives derfor i høyere grad som noe man kan bygge videre på god service. Det er tanken om at det basale, som rengjøring, rent sengetøy og ting som virker som de skal – ikke står alene, men oppfylles som det første. Etter dette kan man som vert »ta neste skritt mot et autentisk, personlig vertskap,« forklarer de to forfattere.

Analysen, som ble utført hos Aarhus Universitet, definerer derfor 'vertskap' som den relasjonen som oppstår mellom gjest og vert – uansett om relasjonen er ansikt til ansikt, eller handler om det tillitsbåndet som skapes, selv om man kanskje aldri møtes direkte. Også tar de skrittet videre og skriver at gjestens forventningene – »både de som blir brutt og de som overgår – er avgjørende for opplevelsen av et godt vertskap«. Derfor handler godt vertskap, ifølge de to forfatterne av analysen, i høy grad om forventninger.

Det kan kanskje høres krevende ut, men Landfolks Cathrine K. Reimann understreker at man ikke trenger å bruke den samme oppskriften for vertskap i alle situasjoner. I stedet kan vertskap faktisk være noe som utvikler seg over tid:

»Hvis vi snakker om disse tre forskjellige definisjonene – service, gjestfrihet og vertskap, så er jeg bare naturlig en gjestfri person. Jeg liker å gjøre ting for at folk skal føle seg velkommen, så det er noe som føles naturlig for meg. Også har det helt klart vært et serviceelement som har hatt hundre prosent fokus for meg i begynnelsen, der det har dreid seg om at hytta mi skulle være ren og at den skal være helt klar til gjestene når de kommer. Og det var nesten det jeg brydde meg aller mest om i begynnelsen. Men med én gang jeg følte at jeg hadde nailet det elementet og funnet ut av hvordan tingene skulle være, så kunne jeg begynne å forsiktig bygge vertskapet også. Min go-to er å ha litt melblanding og gjær klart til gjestene på hytta, sånn at de kan bake rundstykker om morgenen hvis de har lyst til det«.

Og det med forventningene er faktisk også noe av det de to erfarne vertene Mette Hassinggaard og Pernille Sørensen, vi har snakket med legger vekt på i deres vertskap.

Under får du deres beste tips og triks til det gode vertskap, både når det handler om det praktiske, og det mer stemnings- og relasjonsbaserte.

Mette Hassinggaard, Landfolk-vert og eier av en hytte ved Vejle Fjord, som er en av de mest bookede på Landfolk. Jobber til daglig hos LEGO.

Pernille Sørensen, Landfolk-vert og eier av et landsted ved Juelsminde som hun har leid ut de siste 10 årene. Driver til daglig sin egen frisørsalong.

Ha is i magen når du leier ut hytta di for første gang – de aller fleste behandler den godt

For Mette Hassinggaard og Pernille Sørensen var det en opplevelse fylt med spenning, da de skulle dele henholdsvis hytta og landstedet deres med andre for første gang:

»Jeg synes faktisk at det var litt utfordrende, for vi har lagt mye jobb i å bygge opp alt dette. Så det har en spesiell plass i hjertet vårt. Men jeg vil si at det også er derfor jeg var ekstremt glad for å finne Landfolk, for der kunne jeg merke med en gang at vi var et match. Det der med at det var mitt eget sted jeg leide ut, det er ikke en utleiehytte. Det er ikke en standardvare«

Vil du oppleve denne hytta? Book den her.

»Så det der med at det har personlighet, og at det er folks personlige steder, betyr mye for meg. Men jeg var ganske spent. Det er jo ekstremt mange historier om hvordan gjester behandler hytter. Det er jo alltid de negative historiene man hører. Så ja, jeg var helt klart nervøs og spent på det, men det gikk over all forventning vil jeg si,« forteller Mette Hassinggard. Hytta hennes ligger i naturskjønne Vejle, og hun er en av de som får aller flest bookinger på Landfolks plattform.

»Den gangen for 10 år siden var det også veldig spennende. Ville det i det hele tatt komme noen? Men det gjorde det jo. Altså, faktisk kom det noen med en gang. Og jeg er så overrasket over hvor pent folk behandler stedet. Virkelig. Og de etterlater også små gaver og lapper. Nå har vi også mange stamkunder gjennom tiden, og noen av dem har til og med invitert oss med ut for å spise. Også gir de bare masse kontakt ut i verden. Vi har tidligere hatt folk fra hele verden som kom, og etter at vi ble en del av Landfolk, spesielt fra Tyskland, vil jeg si. Og bare positive opplevelser faktisk,« sier Pernille Sørensen.

»Jeg synes generelt at man kan merke at man har hatt gode gjester, og at de har behandlet hytta som om det var deres egen. Også er det de ganske få tilfellene der man kommer til hytta etter at det har vært noen der, og nesten føler at de ikke har brydd seg. Og fordi det nettopp ikke er deres eget, kan de behandle det akkurat som det passer dem. De er det heldigvis ganske få av. Så jeg tror det der med at de også kan se at det er noens hytte. Det er noens andre hjem. Det er ikke en hytte som står der for å bli leid ut uke etter uke etter uke. Det er faktisk noen som har følelser for hytta, for stedet,« sier Mette Hassinggaard.

Ble grepet av vertskapet

Når de blir spurt om det er noe som har overrasket de to vertene, er det det samme svaret som går igjen hos begge to:

»Jeg hadde ikke forventet at jeg ville synes at det var koselig. Jeg synes virkelig at det er koselig å gjøre noe ekstra for gjestene før de kommer. Det hadde jeg ikke sett for meg. Men det synes jeg faktisk at det er. Så det har overrasket meg at jeg på en eller annen måte har kunnet bli grepet av det,« forteller Mette Hassinggaard, og Pernille Sørensen fortsetter:

Vil du oppleve denne hytta? Book den her.

»Ja, det er litt det samme her. Jeg nyter virkelig å gå bort dit og gjøre klar til at de kommer. Virkelig. Gå og pusle og tenke at, nå må jeg bli ferdig, for klokken er snart to, så nå kommer de nok«.

Mette og Pernilles topp 20 sjekkliste

»Jeg kaller meg selv for ‘oldfruen’, også er mannen min viseverten. På den måten har vi et godt samarbeid. Jeg går rundt med mitt falkeblikk og ser om det er noe som skal ordnes. Edderkopper blir støvsuget ned, jeg ser meg rundt om det er fluer noen steder, vasker gulvet og gjør selvfølgelig rent over alt. Også setter jeg alltid i en ny dorull. Også slutter jeg alltid med å plukke et par blomster fra hagen og setter inn. Nesten uansett om det er vinter eller sommer, kan jeg finne et eller annet grønt fra hagen og sette i en vase. Det gjør en kjempestor forskjell, synes jeg. Så det er bare en rutine jeg har hatt,« forteller Pernille Sørensen.

Og det er noen gode tips å hente hos de to vertene, både når det kommer til det basale, den praktiske servicen og det som gjør vertskapet til en kunst:

Det praktiske

1. Invester i sengetøy av god kvalitet

Pernille: »Mitt viktigste tips er å legge på virkelig lekkert sengetøy. Altså, å sørge for at de sover godt. Gode madrasser, gode dyner, gode puter. Sover gjestene godt om natten, er de glade. Og hvis sengen ikke har vært god, er de ofte i dårlig humør. Og ikke velg sengetøy av polyester. Det skal være bomull og bomullslakener. Night&Day eller Turiform er gode«

2. Rengjøring, rengjøring, rengjøring

Mette: »Jeg tror at de fleste av oss kjenner følelsen. Det er ikke noe som er verre enn å ankomme et sted man skal bo og oppholde seg, lage mat og sove, også får man følelsen av at det ikke er rent. Det synes jeg er noe av det aller viktigste når andre mennesker besøker min hytte«

3. Sjekk om det er edderkopper – en støvsuger uten ledning er din beste venn

4. Fyll opp

Mette: »Det er selvfølgelig viktig å huske at søppelkassen er klar, at det er en pose i den, at det er en rull toalettpapir og at kjøkkenrullen og krydderne er fylt opp«

5. Sjekk at det ikke er noe som har gått i stykker

6. Skaff en nøkkelboks

Mette: »Vi har en liten nøkkelboks, så når de ankommer, kan de selv finne nøkkelen og låse seg inn«

7. Vurder kapasiteten i hytta – og arbeidet for deg selv

Pernille: »Jeg hadde en sovesofa jeg skulle slå ut når det kom barn på besøk. Men jeg ble litt lei av at jeg hele tiden skulle slå den ut og legge den sammen, og det ga mye kommunikasjon mellom gjestene og meg, så nå tar jeg bare imot to voksne. Nå går alt mye enklere, så på den måten har jeg lært mye«

Mette: »Vi startet også med å åpne hytta vår for fem gjester og har satt det ned til fire, fordi vi kunne merke at det ikke helt var kapasitet til det i hytta«

8. Gjør plass til gjestene dine

Pernille: »Pass på med å fylle opp for mange ting ett sted. For man skal også tenke på at gjestene kommer med alle deres ting, så det skal være plass til dem. Så heller innrett dere enkelt, slik at det også er plass til gjestenes toalettsaker på badet, for hvis det skal stå på gulvet er det veldig irriterende. Så en liten hylle eller annet med plass til toalettsakene. Det er virkelig deilig. Det er også enklere å gjøre rent når det ikke er så mange ting«

9. Legg et sengeteppe over bare madrasser

Mette: »Det er ikke sengetøy med i vår hytte, så jeg dekker alt til med et pent sengeteppe og noen puter, for det er ikke så koselig å se på en dyne uten dynetrekk som bare ligger der«

10. Forestill deg at du ankommer som gjest

Mette: »Man bør prøve å forestille seg at man kommer til hytta som gjest. Hva skjer når man åpner døra inn til hytta? Hva blir man møtt av? Leke gjest i sin egen hytte«

11. Klokker som tikker høyt er no go – ellers tas de kanskje ned av gjestene

12. Ha stikkontakt eller skjøteledning ved sengene

Pernille: »Der må være en stikkontakt eller skjøteledning ved folks nattbord, slik at de kan lade opp mobilene deres. Ellers gjør de noen latterlige ting for å kunne få strøm til laderne sine«

13. Ta stilling til om der er lov med dyr på hytta eller om den skal være allergivennlig

Det personlige

14. Skap god kommunikation – godt forarbeid gir glade gjester

Pernille: »Jeg skriver mye med gjestene mine før de kommer – hvis jeg har mulighet til å ta dem imot, eller hvis jeg ikke er hjemme, hvor nøkkelen er. Og når de kommer går jeg bort og hilser på dem og sier hei og viser dem litt rundt, hvordan tingene funker her. Også sier jeg bare til dem at de bare kan sende melding eller ringe til meg hvis det er noe de lurer på, sånn at de føler seg trygge«

Mette: »Vi har hatt noen gjester her i det siste, der det var så mange uheldige ting som skjedde mens de var her. Det var et kjøleskap som gikk i stykker. Det var en ovn som gikk i stykker. Vi hadde superfin kommunikasjon, og vi var nede der for å få ordnet ting, og de ventet på at hun avrimet et kjøleskap for å se om hun ikke kunne få det til å fungere. Det er de menneskene som også gjør det lille ekstra for å sikre at de får en god opplevelse. De kunne like gjerne bli enormt skuffet og sure over at tingene ikke fungerte«

15. Vær sikker på at de vet hvor de skal

Mette: »Vær helt sikker på at de er trygge på at de vet hvordan de skal finne hytta«

16. Legg et velkomstbrev

Mette: »Det vi ikke har kommunisert om på forhånd, det legger vi i hytta som et lite brev. Hvor finner de søppelkassene, hvor er den nærmeste butikken? Hvor går vi for det ene og hvor går vi for det andre? Så alle de praktiske tingene. Er varmtvannsbeholderen liten eller hva skjer hvis man tar en for lang dusj? De små tipsene og triksene om hytteturen deres. Og med kontaktinformasjon kan de alltid få hjelp hvis det er noe«

»Også sørger vi også for at det ligger noe og venter på dem, bortsett fra det lille brevet som vi også prøver. Jeg prøver å gjøre det personlig. Hver gang det kommer noen, så ligger det en personlig hilsen, i stedet for at det bare er et standardbrev som venter på dem. Men så er det kanskje barn, også er det en liten ting til barna. Det er en flaske vin, friske blomster. Jeg tror at de som kommer inn i hytta kan merke at det er noen som har gledet seg til at de skulle komme – har gjort noe ut av at de kommer. Det vil jeg selv bli glad for, og det tror jeg også at andre gjør«

17. La gjestene dine inspirere deg til å bli en bedre og bedre vert

Mette: »Når det kommer spørsmål som man ikke har tenkt over, så kan man legge dem til listen over ting. Noen spurte for eksempel om hvor de skulle gå, fordi vi hadde skrevet at det ikke var bra å ferdes ved en myr ved huset. Så la vi til noen fine turer og skoger å besøke«

18. Samle erfaringer, når du selv er på ferie

Pernille: »Jeg har selv overnattet i Bed & Breakfasts, hoteller, ferieleiligheter også videre rundt omkring. Den erfaringen jeg har derfra har jeg selvsagt satt pris på, for det gir jeg videre. Også selvfølgelig den erfaringen jeg selv har fått som vert alle de årene. Det har bare gjort at det er noen ting som bare skal gjøres for at det virker, og folk føler seg trygge«

Mette: »Jeg har brukt det meste av livet mitt på å dra på ferie på hytter, både i Danmark og i utlandet. Også tror jeg at jeg har samlet sammen alle de tingene som jeg selv har hatt behov for, eller har sett andre verter og andre steder har delt med meg«

19. Ha en gjestebok liggende

Mette: »Nå har vi jo vår fine Landfolk gjestebok, og man blir ekstremt glad når man kommer til hytta og det venter en koselig beskjed. Man kan tydelig merke det når gjestene virkelig har hatt det koselig, og det vi selv synes er fint ved det lille stedet vårt. Det synes jeg er utrolig koselig«

20. Innred med intensjon, og ikke bare ting du har til overs

Pernille: »Jeg synes også, at man skal prøve å ikke gjøre de feilene som jeg har sett i mange hytter. At folk bare setter det de ikke selv har behov for på hytta. Også skal det være en slags rød tråd i innredningen, vil jeg si. At det passer til hyttas alder eller omgivelsene. Altså, man skal finne det som gjør sitt sted unikt, og fremheve det. Det tror jeg også er noe av det gjestene kan kjenne når de kommer, og som er med på å skape stemningen ved et sted – at man kan se at det er gjort en innsats. Det tror jeg at man kan merke når man kommer. Og hvis man ikke er så god til det selv, kan man jo få hjelp«