Vi trenger naturens kontraster

For å lære mer om hva som ligger til grunn for en god naturopplevelse, har vi invitert Jon Lindberg til en samtale om «jungel-tv», indre stemmer, ro og fordypning i naturen. Alene eller sammen med andre.

Hvis du har sett TV-programmet «Alene i Vildmarken» på DR1, husker du kanskje Jon Lindberg fra den første sesongen i 2017. Det var han som, til sin store overraskelse og glede, fant seks intakte ølbokser som hadde blitt skylt i land i det barske terrenget i Nord-Norge. Her overlevde han på egen hånd i 45 dager, noe som sikret ham tittelen som vinner av programmet.

Jon har siden fortsatt på natursporet. I dag jobber han med å inspirere andre til å oppleve naturen. Vi har derfor spurt ham om hva naturen kan gjøre, og hvordan man opplever den best.

Jon, hva er det naturen kan?

«Ja, selvfølgelig, det trenger slett ikke å være en overlevelsessituasjon. Du kan også bare dra ut i naturen og oppleve roen. Sitte noen timer ved en innsjø. La tiden gå, bli kald – og gå så inn og varm deg. Så enkelt er det. Du vil merke at energien og kreativiteten din kommer tilbake.

Men nå snakker du om overlevelse og villmark. Kan ikke mindre gjøre susen?

Ved siden av jobben bruker jeg også mye tid på å dele bilder fra mine mange turer ut i naturen. For meg er det et kreativt utløp, der jeg får lov til å ta bilder av ting som inspirerer meg personlig og skrive så mye jeg har lyst til. Og så går jeg utrolig mange turer med den søte hunden min og kjæresten min.

Saken er at du må prøve å bruke dine egne ideer og ferdigheter – og dine egne hender. Det er herlig å gå en tur i skogen, men jeg anbefaler også at du gjør mer enn det. Kast deg ut i å skape noe med det naturen tilbyr deg. Det kan være alt fra å bygge et ly for natten eller lage et godt bål, til å flette et tau av plantemateriale, snekre en figur eller plukke en bukett med villblomster. Alt dette vil styrke din kontakt med naturen gjennom sansene dine. Og det er egentlig stikkordet: Bruk sansene dine. Se, lukt, smak, lytt og kjenn på plantene, dyrelivet, jorden, vannet – alt sammen.»

> Du er vant til å få alt servert på sølvfat. Men det er du faktisk ikke tjent med.

Jon Lindberg er et naturmenneske gjennom og gjennom. Han elsker det rene naturlivet uten tak over hodet, der man selv bygger, skaffer og snitter det man trenger for å overleve. Men mindre kan også gjøre susen. Naturen er nemlig ikke bare for de hardbarkede entusiastene. Naturen har masse å tilby alle som savner ro, nærhet og fordypning – og som kanskje ønsker å finne «sin egen stemme» igjen, som Jon kaller det.

Hva anbefaler du ellers at man gjør når man oppholder seg i naturen eller nær naturen?

Når du har naturen til rådighet, skal du dra på oppdagelsesferd. Det er det viktigste. Du skal inn i den tette barskogen. Opp på den høyeste åskammen du kan se. Gå rundt om innsjøen, følg bekken så langt du kan, finn en fin pinne, finn en stein, et gevir, finn alt mulig … Og kjenn så på roen som omgir deg mens du gjør alt dette. Lytt til naturens lyder, dyrene, plantene, vinden og vannet. Lukt på det hele. Kjenn at det hele trenger inn, og du blir omgitt av ro.

Tror du vi har mistet vår forbindelse til naturen?

Det er nok veldig individuelt. Men generelt vil jeg si at vi ofte har det veldig komfortabelt. Men vi må prøve å bli kalde, våte og utsatt for vinden. Hvorfor? Fordi det vekker omsorgen for oss selv i oss. Og vår omsorg for hverandre. Det skaper bånd. Derfor er budskapet mitt veldig klart: Utnytt høsten, utnytt spesielt vinteren, og utnytt våren!

Ifølge Jon Lindberg er naturen ikke bare til for de lune sommerkveldene. Faktisk er det stikk motsatt. Naturen tilbyr oss de kontrastene vi mangler i livet vårt, som ellers kan bli utrolig ensformig. Kontrasten mellom kulde og varme, å bli gjennomvåt for så å bli tørr og varm. Å bli virkelig, fysisk utmattet, for deretter å hvile. Livet vårt kan bli fattig på slike kontraster, mener Jon Lindberg, og det er ikke bra for oss.

Du er også en forkjemper for at vi mennesker skal tilbringe litt mer tid alene. Hvorfor det?

«Ja, vel, først vil jeg si at ensomhet er noe skikkelig fælt, og det er absolutt ikke bra å være ensom. Men jeg opplever at det kan være skikkelig bra å være litt alene. Spesielt for travle mennesker med familier og jobber som fyller hele døgnet, uke etter uke. Hvis man befinner seg i en slik situasjon, oppfordrer jeg til å ta seg 2–3 dager helt for seg selv og komme i kontakt med sin egen stemme igjen.

> Vi mangler ikke noe, og det er vårt problem.

Sin egen stemme …?

«Ja, vi har en tendens til å fylle hodene våre med andres stemmer hele tiden. Vi sjekker sosiale medier konstant, vi hører på radio eller podcaster i bilen eller på sykkelen, vi ser på TV og snakker med venner og kolleger. På den måten blir vi hele tiden fylt opp med andre menneskers stemmer. Og alle disse stemmene forteller deg hva du skal ønske deg av livet. De forteller deg hva dine behov er. De forteller for eksempel at du skal ha en flott bolig med flotte møbler og en fin bil. At du skal ha nye klær og kjøpe sushi og god hvitvin til helgen …

Mitt råd er: Dra bort, og lytt til din egen stemme i 2–3 dager. Og du skal ikke ta med deg en god bok! Du skal unngå TV-en og mobilen. Så skal du bare se. Da vil du begynne å oppdage og reflektere over hva dine egne behov egentlig er. Du merker for eksempel hva du savner. Mange vil oppleve at de savner sine nærmeste. Man savner ikke bilen sin eller robotgressklipperen sin. Man begynner å reflektere over hvorfor man egentlig lever slik man gjør. Hvis det er barna mine og ikke bilen min jeg savner, hvorfor bruker jeg da så mye tid på å jobbe, slik at jeg har råd til den flotte bilen, i stedet for å bruke litt mer tid sammen med barna mine?

Les også: 5 utstyrsanbefalinger til deg som gjerne vil ut i naturen oftere

Det andre du får i gave ved å være alene, er at det ikke er noen som forteller deg hva du skal gjøre. Ingen plikter. Er du våken hele natten, eller vil du gjerne legge deg tidlig og stå opp ved soloppgang? Hva er svaret hvis det bare er du selv som bestemmer? Det burde være en menneskerett å få lov til å være litt alene minst én gang i året. Du har sikkert et godt liv, men du vil aldri finne ut hva som egentlig betyr noe for deg hvis du aldri er alene. Når du er litt alene, kan du få kalibrert dine behov.»

OK, men én ting er tid alene. En annen ting er samvær med andre. Her kan naturen også bidra …?

Ja, helt klart! Det handler igjen om at når man kommer ut i naturen, vekk fra den mentale motorveien du hele tiden suser av gårde på, så opplever man hverandre på en annen måte. Igjen vil jeg slå et slag for at man skaper noe sammen. Bruk naturen kreativt og gå på oppdagelsesferd i den. Og det er aller best når det ikke er 25 grader og solskinn. Vi trenger at naturen utfordrer komfortsonen vår litt. Når vi opplever kulden, vinden, regnet, merker vi kontrastene mye sterkere når vi etterpå blir tørre og varme igjen med en kopp kakao. Det vekker vår omsorg for oss selv og for hverandre. «Jungle-TV» (et bål, red.) kan knytte oss sammen på en helt annen måte enn TV-en vi har hjemme i stua. Det vet alle som har prøvd det.

Så det er bare å komme seg ut dit.»