Møt sommerhusvertene Sarah og Jørgen fra episode 2 av «Sommerhusforvandlinger»

Sammen med sine to gutter på tre og fem år bor Sarah (35) og Jørgen (32) vest for Aarhus i et bofellesskap. De møtte hverandre i India under en studietur og bodde først sammen et par år i Norge, før de slo seg ned i Danmark. Sarah har utdannelse innen både antropologi og etnografi samt møbeldesign og arkitektur fra Bergen. Jørgen er norsk og jobber til daglig som programvareingeniør.

> Noen har vært her i 40 år, andre i et halvt år – det er virkelig flott. Da vi begynte å tenke på sommerhus, var det også ut fra vår livssituasjon og ut fra et lite ønske om å kunne trekke oss tilbake som en firkløver; å ha et supplement til denne boformen.

Feriehuset ble et fantastisk supplement til hverdagen deres i et bofellesskap sammen med andre familier, der alderen spenner helt fra null til 73:

«Noen har vært her i 40 år, andre i et halvt, det er virkelig herlig. Da vi begynte å tenke på sommerhus, var det også ut fra vår livssituasjon, og ut fra et lite ønske om også å kunne trekke oss tilbake som en firkløver; å ha et supplement til denne boformen,» forteller Sarah.

«Vi elsker å bo slik her og har ikke lyst til å bytte det ut med noe annet, men samtidig følte vi også at det kunne være deilig å noen ganger bare kunne velge oss fire alene. Og derfor begynte vi å snakke om sommerhus. På den måten kunne vi få litt av begge verdener,» sier hun. «Og så hadde vi et kriterium om at det skulle ligge innenfor en times kjøretur fra der vi bor. Vi har ingen familie i nærheten; min familie bor i Sønderjylland og på Sjælland, og Jørgens familie bor i Norge. Så det måtte være lett tilgjengelig for at vi også skulle kunne bruke det i helgene og på spontane turer. Og det har vist seg å fungere veldig bra,« forteller Sarah.

En kjedelig annonse og en tilfeldighet ble til «wow-sommerhuset»

Jakten på det perfekte sommerhuset startet for Sarah og Jørgen med at de lånte et sommerhus av et par venner – og med en noe uinspirerende annonse:

«Vi har noen bekjente som har et gammelt hus i Tved, som vi har lånt et par somre. Og så fikk vi øynene opp for Skødshoved, og syntes generelt at Mols var så fint. Så vi så mye på det området da vi lette etter sommerhus. Huset vi har i dag hadde faktisk stått til salgs i et helt år da vi kjøpte det. Vi hadde sett annonsen og hadde faktisk også bestilt en visning, men ble likevel enige om at – aaargh, hadde vi egentlig lyst til det?», forteller Sarah.

> Men tilfeldighetene ville ha det slik at vi var ute for å se på en annen sommerhus i området og kom tidlig til avtalen, og vi endte opp med å kjøre forbi. Og der tenkte vi bare «wow». Da kunne det andre vi egentlig skulle se, slett ikke måle seg med det.

«Det var et lite hus, og annonsen var ikke særlig spennende. Og det er litt rart, for jeg liker interiørdesign og har lest litt om arkitektur. Og likevel… jeg tror det var fordi alle møblene var fra Jysk og det var så grått og hvitt. Egentlig synes jeg at jeg kan se muligheter i alle mulige ting, men annonsen dempet det likevel litt,» sier hun.

Men det skulle vise seg å være akkurat det rette huset. «Feriehuset vårt ligger ved enden av en vei, så det er åpne marker foran huset mot sør, og vi har verken naboer på øst- eller vestsiden. Og det kunne man rett og slett ikke se i annonsen. Men heldigvis var vi ute for å se på en annen sommerhus i området og kom tidlig til avtalen, så vi endte opp med å kjøre forbi. Og da tenkte vi bare ‘wow’. Da kunne det andre vi egentlig skulle se, slett ikke måle seg med det.»

En av endringene de har gjort i sommerhuset etter overtakelsen og før «Sommerhusforvandlinger», er taket helt opp til sperrene, som var noe annerledes. 60-tallshuset var i stedet bygget slik at sperrene var synlige, men med taket rett over sperrene. Utenpå det gamle taket hadde den tidligere eieren bygget et ekstra taklag utenpå sperrene med mer isolasjon, og det hadde tatt 15–20 centimeter av takhøyden i sommerhuset. Derfor valgte Sarah og Jørgen å åpne opp helt til takspissen etter at de overtok det.

«Det føltes ikke så godt utnyttet som det kunne ha vært, så vi fikk noen til å hjelpe oss med å gjøre det. Og så har vi fortsatt isolert, men bare helt opp til takspissen i stedet for å legge det under sperrene, slik at vi ikke har mistet så mye når det gjelder varme.»

Et blankt lerret og prosjekter å fordype seg i

Hvorfor ville dere være med i «Sommerhusforvandlinger»?

«Jeg er førtidspensjonert på grunn av hjertesykdom, men hadde før det forestilt meg at jeg skulle jobbe med arkitektur og design i arbeidslivet. Hjerteoperasjoner har stått i veien for det, og i vår fikk jeg så førtidspensjon, noe som føltes helt riktig. Det har bare tatt meg litt tid å innse at det skulle bli slik. Men jeg synes arkitektur og design er gøy. Jeg kan godt miste meg selv i prosjektene. Men baksiden er at jeg blir enormt sliten. Så jeg må passe litt på å ikke miste meg selv altfor mye,« forteller Sarah.

> Jeg kan godt miste meg selv i prosjektene. Men ulempen er at jeg blir enormt sliten. Så jeg må passe litt på å ikke gå altfor dypt inn i det.

«Da jeg meldte oss på konkurransen, hadde vi kommet til det stadiet hvor vi skulle begynne å male, og jeg tror vi tenkte: ‘Hva er det verste som kan skje?’. Vi har jo små barn, og Jørgen har jo jobben sin også. Så tingene tar bare lengre tid. Jeg tenkte at det kunne vært skikkelig kult med litt hjelp. Vi hadde malt litt og fått satt opp køyeseng, men resten var liksom et rent lerret, hvitt på hvitt.»

Var takene av tre før dere malte dem?

«Nei, dessverre ikke. Hadde de bare vært det,» sier Sarah med et smil og et lite sukk. »De var av tre, men veldig hvitbeiset på den der litt nittitallsaktige måten. Det har nok vært et forsøk på å gjøre det lysere, kunne vi godt se, men da heller de rå tretakene slik de opprinnelig var da sommerhuset ble bygget på 60-tallet. Det synes jeg også virkelig har en spesiell stemning. Og så malte vi det også fordi taket hadde to forskjellige farger etter at vi valgte å ikke rive ned alt det gamle, men bare ned til sperrene. Da tenkte vi at det var bedre å male det hele i én farge,» forteller hun.

> Takene var hvitbeiset på den der litt 90-tallsaktige måten. Det var nok et forsøk på å gjøre det lysere, men da foretrekker jeg heller de rå tretakene slik de opprinnelig var da sommerhuset ble bygget på 60-tallet. Jeg synes også det gir en skikkelig god stemning.

Slik ser sommerhuset ut nå

Har dere endret noe siden programmet ble spilt inn?

«Jeg synes det var veldig fint med pyntegjenstandene som har kommet inn i sommerhuset. Jeg har endret litt på bildeveggen, og så var det et helt fantastisk fint speil som nå har fått plass på badet. Og så ville vi gjerne ha en platespiller oppe i stuen, så det har kommet litt oppbevaringsplass til den i hjørnet,» forteller Sarah.

I kjøkkenet sto det en hylle fra nittitallet før forvandlingen, men det har likevel sneket seg inn en hylle der igjen siden:

«I kjøkkenet måtte den virkelig bare ned, den hyllen som var der før, det var vi helt enige om. Det hadde kommet opp en søt kleskrok i stedet, som vi likte godt, men jeg endte opp med å henge opp en annen hylle, som er litt koseligere enn den gamle, for vi kom til å mangle litt plass til kopper og kaffeting. Og det var jo veldig, veldig enkelt å henge den opp, når alt annet så så fint ut,» sier Sarah med et smil.

Å finne balansen og gi slipp på kontrollen

Hva har forvandlingen av sommerhuset betydd for dere?

«Først og fremst har det vært en morsom opplevelse, der man har blitt tatt ut av komfortsonen sin på flere plan. Både når det gjelder å gi fra seg ansvaret på flere områder, men også når det gjelder å stå foran kameraet. Og jeg vet ikke hvorfor, men selve den opplevelsen var slett ikke noe jeg hadde tenkt på da vi meldte oss på,» sier hun og ler. «Jeg er ikke særlig glad i å stå foran et kamera, og jeg vet fremdeles ikke helt om jeg tør å se programmet. Men det tok vi med i regnestykket,» ler Sarah. «Så forventningene våre var en opplevelse, og det synes jeg vi har fått. Det var gøy og helt sprøtt.»

«Men det har også betydd at vi fikk satt i gang noen av prosjektene vi hadde satt oss som mål, som vi skulle begynne på, men hvor vi nettopp hadde kommet til et punkt der vi følte at vi ikke kunne ta på oss mer. Og det var virkelig, virkelig kult å få litt blod på tannen igjen og bli dyttet litt i riktig retning og innse at man bare må begynne et sted, og så tar det den tiden det tar. En time her og der gir også mye. Jeg kan godt være litt plagsom med å ha mange prosjekter, der Jørgen lett kan bli helt, pff, lammet, bare av å høre om alle de gode ideene mine. Men etterpå sa han: «Nei, ok, nå kjøper vi faen meg litt maling, så kan vi også få malt det skuret der.» At han klarte å se for seg det. Og vi er bare så glade for å være der ute, det er så koselig,« forteller Sarah og utdyper:

»Vi vil jo ofte gjerne gjøre de tingene selv, men blir ofte bremset av at det heller ikke skal bli noe arbeid av det hele. Og selv om vi ofte koser oss med å gå og jobbe, kan barna også synes vi er litt kjedelige når det er arbeid, det hele. Så vi prøver virkelig å finne en balanse,» forteller hun.

> Vi hadde slett ikke forestilt oss at takene kunne males, det er faktisk litt sprøtt. Det er jo veggene man maler, tenkte vi. Men det gir litt mer hulefølelse. Det liker vi godt.

Men det har også gitt spesielt Sarah noe annet, som kanskje ikke var regnet med:

«Det var faktisk en kjempestor øvelse for meg å gi slipp på det. Å slippe taket og få en opplevelse i stedet for å gjerne ville styre og kontrollere tingene. Og så si til seg selv: man kan alltid endre det, hvis man ikke liker det. Så tenkte jeg at da kunne jeg gå inn i det med et åpent sinn.

> Jeg er ikke særlig glad i å stå foran et kamera, og jeg vet fremdeles ikke helt om jeg tør å se programmet. Men det tok vi med. Våre forventninger var en opplevelse, og det har vi fått. Det var morsomt og helt sprøtt.

Og så det der med å male vegger og tak i samme farge – det ville jeg aldri ha gjort, men vi er ganske begeistret for det. Jeg synes det fungerer veldig bra,« sier hun og forteller videre at det overrasket dem hvor mye som hadde skjedd da de fikk lov til å gå inn igjen:

«Vi hadde slett ikke forestilt oss hvor mye de ville rekke. Hvis jeg hadde forestilt meg at de skulle male vegger, og så kommer vi inn og der er malte dører, der er malte tak, der er malt kjøkken, der er malte bjelker… Jeg syntes det var utrolig mye de hadde fått til!» sier hun og ler

Hulefølelse og designmøbler

Når det gjelder innredningen, er det spesielt det de kaller «hulefølelsen» familien har blitt overraskende glad for.

«Vi liker godt at det har blitt slik det er. Vi hadde slett ikke forestilt oss at takene kunne males – det er faktisk litt sprøtt. Det er jo veggene man maler, tenkte vi. Men det gir litt mer hulefølelse,» forklarer Sarah og utdyper:

> Og så synes jeg Karups møbler passer utrolig godt til disse sommerhusene fra 60- og 70-tallet. Det passer rett og slett kjempebra inn.

«Før hadde vi selv tenkt at det skulle være lysere i sommerhuset; lyst, lett og enkelt i innredningen. Men med den lyse grågrønne fargen som er kommet på vegger og tak, har det blitt veldig huleaktig, og jeg synes faktisk det fungerer skikkelig bra, også sammen med de mørke bjelkene. Vi liker den der hulefølelsen. Jeg liker fargevalgene i huset, jeg synes de er kule».

Med forvandlingen fulgte møbler fra Karup Design, og med en bakgrunn innen møbeldesign er det noe Sarah har et øye for.

«Jeg syntes det var gøy å bygge møbler under utdannelsen min. Ellers er jeg ikke noen nerd når det gjelder merker og sånt, men jeg synes Karup har virkelig mange kule ting. Så vi er veldig fornøyde med de møblene. Og så synes jeg Karups møbler passer utrolig godt til disse sommerhusene fra 60- og 70-tallet. De passer rett og slett kjempebra inn,» forteller hun og utdyper:

«Og så er vi ganske begeistret for at vi har fått en uttrekkbar sofa, som er mindre enn den vi hadde. Vi trengte en sovesofa til når svigerfamilien kommer på besøk, og den som sto der før var bare kjempestor og tok mye plass i det ganske lille rommet. Så futonsofaen, den er vi virkelig glade for – den er virkelig kul. Og Jørgen elsker daybed’en under vinduet. Han synes den er fin å lese på. Han er virkelig begeistret for den«.

»Og barnemøblene har også vært en stor suksess. De halvmåneformede putene har vi brukt både inne og ute; de kan settes sammen og tas fra hverandre, og barna har sittet i dem når de har lekt med Lego eller sett på TV. Så de har vært en kjempesuksess. Jeg var litt spent på forhånd, for hva hadde vi egentlig plass til? Men det var plass til mer enn vi trodde,» sier hun.

Har du ikke sett programmet om forvandlingen av sommerhuset, kan du se det her – eller klikk nedenfor for å se flere bilder av sommerhuset og bestille det.