Vi strekker ut beina og nyter å ha et pusterom der vi kan tillate oss å gjøre akkurat det vi har lyst til

Når og hvorfor kjøpte dere sommerhuset?

«Det har tilhørt Gittes familie siden 2005, men de bor mesteparten av tiden i Spania, så derfor har det gradvis blitt overført til oss. Siden 2017 har det vært vårt. Jeg (Mikael, red.) er selvstendig arkitekt, og Gitte er boligstylist, og vi har selv stått for en svært omfattende ombygging og utvidelse, der vi har vært svært selektive i valg av materialer, som for det meste er gjenbruk. Vi har brukt en del av det som var i det opprinnelige huset, og så har vi kombinert det med funn fra området og tips fra lokalbefolkningen, som har hørt at vi var på jakt etter byggematerialer. Vårt siste funn er noen åtte-tommers bjelker fra Siamesisk Samling ved det gamle rådhuset i Ebeltoft.»

Hva er det første dere gjør når dere ankommer?

«Det starter faktisk før vi ankommer til sommerhuset, fordi vi alltid forbereder oss og har handlet inn alt vi trenger, slik at vi ikke trenger å gå utenfor døren. Til daglig bor vi i Egå, som ligger 35 kilometer unna. Det er en ganske perfekt avstand, synes vi, for turen er lang nok til at vi er borte når vi er borte, men uten at vi må kjøre i to timer. Etter hvert som vi kommer nærmere og nærmere huset, merker vi at pulsen synker, og det er en herlig følelse. Om vinteren tenner vi opp i vedovnen, og om sommeren åpner vi alle skyvedørene og lar duftene fra hagen fylle huset. Alberte Windings «Lyse nætter» er husets indre sang, for den beskriver på beste måte hva huset kan.»

Hva er ritualene deres i sommerhuset?

«På en eller annen måte ender vi alltid opp ute på terrassen, som ligger ved en liten innsjø. Det er som om den trekker oss alle til seg, og man har ikke helt kommet frem før man har vært der. Før ombyggingen vendte ikke huset i den retningen, men det gir bare mening at det liksom «vender» mot innsjøen, solen og hestene på marken, som vi også ofte besøker med noen gulrøtter. Det bidrar til å skape en stemning der man føler at selv om vi er 10 minutters gange fra sentrum av Ebeltoft, så er vi ute i landskapet, ute i det grønne, der vi har denne landlige idyllen.»

> Det er tid til å bli bedre kjent med hverandre, samtalene får en annen dybde, og det hadde vi likevel ikke regnet med da vi overtok det

Hva tillater dere dere selv å gjøre i sommerhuset, som dere ellers aldri gjør i hverdagen?

«Vi lever nok mer etter prinsippet om tilgivelse enn om tillatelse. Vi gir oss selv lov til å være lystbetonte, noe som betyr at vi kan sove lenge, legge oss sent, stå opp og se soloppgangen, sove forskjellige steder på eiendommen og våkne opp et nytt sted, spise når man er sulten og alle slike ting. Det er et utslitt begrep, men ‘anti-hverdagen’ beskriver det veldig godt. Vi legger beina høyt og nyter at vi har et pusterom der vi kan tillate oss slike ting.»

Hva har overrasket dere mest ved å ha en sommerhus?

«Det er tid til å bli bedre kjent med hverandre, samtalene får en annen dybde, og det hadde vi likevel ikke regnet med da vi overtok den. Jeg tror det handler om at tiden føles annerledes. Vi er i et annet gir her, uten gjøremålslister og klesvask.»

Hva er det neste dere gjerne vil gjøre i sommerhuset deres?

«Vi har egentlig avtalt med oss selv at vi skal sette alle tanker og prosjekter på pause, slik at vi nå kan nyte huset vi har. Men vi har likevel planer om et lite anneks på den andre siden av innsjøen, slik at det kan være enda flere overnattingsgjester. I tillegg har vi også planer om å gjenopprette en stor bålplass, som var der før ombyggingen. Til det skal det være et shelter, slik at man kan avslutte kveldene ved bålet når solen har gått ned bak åsen, og overnatte der.»

Hva er den beste maten å nyte i sommerhuset?

«Alt som passer til aioli. Vi liker å spise slike småretter fra Middelhavsområdet på terrassen. Når solen går ned i sørvest, speiler den seg i sjøen og gir et flimmer oppe under taket på den overbygde terrassen, noe som forsterker den sørlandske stemningen. Gitte er vegetarianer, så vi liker også å grille masse grønnsaker.»