En barnefamilies sommerhus er både et renoveringsprosjekt og et fristed

Men huset trengte litt kjærlig omsorg, og selv om familien ikke hadde særlig mye erfaring med renovering, kastet de seg ut i det. Vi dro opp og besøkte dem for å høre mer om renoveringsprosjektet deres, og hvorfor det gjerne må ta tid. Det må nemlig også være rom for avslapning og hyggelige stunder underveis.

Hvordan gikk dere fra å få ideen om en sommerhus til å velge akkurat dette stedet?

Stina: Det var viktig for oss å finne en sommerhus som kunne være et samlingspunkt for familiene våre, som bor spredt over hele Danmark. Og så fant vi ut at vi ikke selv hadde lyst på mer enn en times reisetid, ellers ville vi ikke fått brukt det nok. Faktisk gjorde vi det slik at vi i en periode leide en sommerhus én helg av gangen for å prøve noe annerledes og finne ut hva våre behov og ønsker var. Det gjorde oss mye mer målbevisste, så det var godt brukt tid. På den måten oppdaget vi for eksempel at vi gjerne ville ha en iskiosk og slike ting i nærheten. Det fant vi her ved Lyngvejen, som binder hele området sammen med en restaurant med minigolf og «burgerhjørnet», hvor man kan kjøpe den største isen man kan forestille seg. Vi synes det gir akkurat den rette sommerhusstemningen.

> Faktisk leide vi forskjellige sommerhus én helg av gangen for å prøve ut ulike alternativer og finne ut hva våre behov og ønsker var. Det gjorde oss mye mer målbevisste, så det var vel anvendte penger.

Hvordan så huset ut da dere overtok det?

Stina: De tidligere eierne har bygget huset med fokus på kvalitet – det er ordentlig laget. Vi overtok også huset med alt inventar – alt fra tannbørster til lenestoler og hagemøbler. Det må byttes ut etter hvert. Men det er en prosess som tar tid – og det er helt greit for oss. Jeg har for eksempel noen ting fra bestefaren min, som jeg alltid har visst skulle stå i sommerhuset. Det dreier seg om denne gamle smalfilmkameraet, der det fremdeles ligger film i fra min mors barndom. Jeg synes bare kofferten er helt fantastisk fin. Den måtte bare stå her. Da vi hengte opp det første maleriet her, etter at vi hadde malt her inne for første gang – da fikk vi den følelsen av at nå bor vi her, nå er dette vårt hus.

> På en eller annen måte virker det lettere å pusse opp i en sommerhus. Hvis vi slår inn en spiker feil – så går det nok. Og det er plass til at vi begge kan gjøre det.

Hva fikk dere til å kaste dere ut i et slikt «gjør-det-selv»-prosjekt?

Stina: Vi har sett mange sommerhus der alt var i orden, men de var egentlig bare pynta på innsiden – enten måtte taket skiftes ut, eller så var fundamentet på tilbygget råttent. Det som måtte gjøres med denne hytta, var alt det vi synes er gøy å gjøre, fordi de ytre rammene fungerer kjempebra. Det som manglet her, var å male, rive ned en vegg og flytte litt rundt på ting. På en eller annen måte virker det lettere å renovere i en hytte. Hvis vi slår inn en spiker feil – så går det nok. Og det er plass til at vi begge kan gjøre det. Så selv om vi ikke har særlig mye erfaring med å renovere, virket det oversiktlig, og vi kan være her og nyte det mens vi holder på.

Hva gjør at huset skiller seg ut?

Stina: Soverommet, som er et tilbygg fra 2015. Vi elsker å våkne her om morgenen. Ute og inne henger tett sammen i dette rommet, der lyset strømmer inn og det er massevis av plass. Jeg får følelsen av at hagen kommer helt inn i huset. Og så falt vi for at tomten er så stor og litt vill. Det er bra for barn.