Byliv, barn og lengsel etter naturen: Stina Bothilde om å få livets brikker til å passe sammen

Vil du heller høre på artikkelen? Den finnes også som podkastepisode – hør på episode 2 av «Sommerhusliv» her.

For litt siden hadde vi gleden av å snakke med sommerhuseier og influencer Stina Bothilde Rossen, som eier sommerhuset «Huset på Emmasvej». Stina og mannen hennes, Thomas, kjøpte leiligheten sin på Frederiksberg da de ventet sitt første barn, med den hensikten å bo i byen i et par år eller fem, inntil sønnen deres skulle begynne på skolen. Men som kjent går ikke livet alltid helt etter planen.

«Nå er han ni og skal snart begynne i fjerde klasse,» forteller Stina med et smil, mens hun sitter i hjørnet på den vakre innebygde benken med lyset strømmende inn gjennom de høye vinduene i kjøkkenet. Håret hennes er satt opp i en lav knute, og på bordet står en frisk bukett med tulipaner i en vase. Bak henne henger et messingur og svinger under den bevarte stukken i taket.

Hun har ærlig fortalt oss at benken vi sitter på rommer både porselen, støvsuger og alle mulige andre ting som er gjemt bort i den gamle Frederiksberg-leiligheten – man må utnytte hver eneste krok man kan når man bor i leilighet.

> Så steg leiligheten også i verdi, og alle tenkte at man kunne tjene en formue og flytte ut i et hus. Men så langt var vi bare ikke. Så brukte vi friværdien til å kjøpe en sommerhus i stedet.

«Siden den gang har vi fått et barn til, som også skal begynne på skolen her til sommeren. Så vi kom jo ikke ut av byen, og på et tidspunkt måtte vi ta en avklaring med oss selv om hva vi skulle gjøre. Alle vennene våre har forlatt oss her inne, men vi følte oss ikke helt klare til å gi slipp på byen. For to år siden måtte vi vurdere alt på nytt, også når det gjaldt jobben. Hvor skal vi jobbe? Skal vi flytte etter det? Og hva gir mening? Vi hadde lyst til å bli her i byen, og så begynte vi å se etter sommerhus i stedet.»

Ideen om en sommerhus

«Da vi kjøpte leiligheten, jobbet jeg i Ballerup, og der husker jeg at flere av kollegene mine spurte hvordan vi hadde tenkt å få det til med leiligheten, et barn i byen og uten bil. Men jeg tror aldri vi så på det som en begrensning. Så steg leiligheten også i verdi, og alle tenkte at man kunne tjene en formue og flytte ut i et hus. Men der var vi bare ikke. Så brukte vi friværdien til å kjøpe en sommerhus i stedet. Jeg kan ikke komme på noe jeg synes er dårlig ved å bo i byen med barn«.

Plassen i leiligheten, som fungerer både som samlingssted for familien og som hjemmekontor.

Hva fikk dere til å gjøre det?

«Jeg tror det var hele den der vurderingen rundt at alle vennene våre hadde flyttet ut av byen, fordi de gjerne ville ut før barna deres skulle begynne på skolen. Men vi har fått barn tidligere enn nesten alle vennene våre, så våre hadde allerede begynt på skolen. Vi var jo ikke helt like fleksible når det gjaldt å flytte, så gutten vår ville i alle fall måtte bytte skole. Og det kunne han sikkert godt overleve, hvis det var viktig. Men det var det bare ikke, når vi tenkte oss om. Vi prøvde for eksempel å se på boliger til salgs i Roskilde, men det føltes bare ikke riktig. Vi følte ingenting for det.»

De vakre omgivelsene og innredningen i Stinas sommerhus. Foto: Stina Bothilde Rossen

«Så leide vi et sommerhus og fant ut at det vi var ute etter, var natur, og ikke en hage. Det er jo veldig mange som snakker om at de mangler en hage å slippe barna ut i, og det gjør ikke vi. Overhodet ikke. Men nå bor vi jo også i stuen, og vi kan åpne bakdøren vår, og så er det fire trinn ned til bakgården. Vi savnet ikke den hagen. Vi savnet naturen. Vi har jo parker og sånt. Men vi savnet havet og skogen,» forteller Stina.

«Det var forresten også en Landfolk sommerhus vi leide – den heter Betty Blue og ligger akkurat som vår ved Sejrøbugten. Det må ha vært i august 2019, en helg. Og den helgen falt alt bare på plass. Vi følte oss så hjemme og så rolige. Og barna var bare helt... Det var noe der som gjorde at vi kom hjem. Der fant vi den roen som vi nok manglet, men ikke helt visste hvor var, eller visste hvordan vi skulle få tak i.»

Det skulle føles som frihet

Etter sykemelding på grunn av stress og angst var det spesielt viktig for Stina at sommerhuset ble et sted hvor hun kunne finne den roen hun trengte.

»I vurderingene våre rundt hva jeg ville klare av, var det ulike aspekter. Det skulle jo føles som frihet. Det var for eksempel det økonomiske aspektet. Thomas var veldig bekymret for at det å kjøpe en sommerhus ville binde oss fast – også med tanke på at jeg skulle gå ned i stilling. Så det var hele det fornuftige aspektet ved det. Men utover det tror jeg at det som ga næring til sommerhusdrømmen, var at jeg hadde vært gjennom den sykdomsperioden.»

> Hvis vi hadde flyttet inn i et hus med hage, ville vi jo også bare slutte å puste dypt ned i magen på et tidspunkt. Da ville problemene bare flytte med. Hverdagen ville flytte med.

Vi spør Stina hvordan hun opplever familielivet i sommerhuset, og om det står i kontrast til det livet de lever i København til daglig. Hun vipper hodet litt og svarer: «Både og.» «Det er helt klart noen ting som gjør at barna gleder seg helt vilt til å komme til sommerhuset,» sier hun.

Familiens sommerhus i Odsherred, «Huset på Emmasvej». Er du selv nysgjerrig på å oppleve huset kan du bestille det via Landfolk her. Foto: Stina Bothilde Rossen

«Men jeg tror det handler mer om stemningen. Jeg tror barna merker at vi slapper mer av. På en annen måte. Og er mer tilgjengelige. De får litt flere «ja»-er enn «nei»-er når vi er i sommerhuset. Ja, gå ut og slå spiker i en planke. Det gjør du bare. Her hjemme hører jeg ofte meg selv si «kanskje» eller «om litt», «jeg skal bare». Og det er det mindre av i sommerhuset. Der er det litt mer likegyldig at et spill Matador tar et par timer, for vi skal jo ikke noe. «Jeg er på en måte mer tilbøyelig til å si at alt nok skal gå bra. Jeg vet ikke hvorfor, for det kan jo ikke gå verre enn at det går galt, og da må vi jo finne en løsning hvis det skjer noe».

Man er ikke så redd for å gi barna en hammer i hånden i sommerhuset, for om spikeren blir slått helt inn, er kanskje ikke så viktig?

«Det er noe av det som bidrar til å skape sjarmen. Det er jo uansett ting som er sprukket og sånt. Det må gjerne være litt skjevt.» Ifølge Stina bidrar Huset på Emmasvej til at hele den lille familien trives bedre. «Det gir en bedre balanse. Selv om vi elsker den pulsen som finnes her inne i byen, sover vi likevel litt bedre når vi er i sommerhuset, vi puster litt dypere. Hvis vi hadde flyttet inn i et hus med hage, ville vi jo også slutte å puste helt ned i magen på et tidspunkt. Da ville problemene og hverdagen bare flytte med. Så det å kunne trekke stikket fredag ettermiddag, lukke døra og kjøre av gårde – det er en form for familiemeditasjon for oss. Å komme til et sted der vi ikke har de samme forpliktelsene.»