Cathrine Wichmand: Sommerhusets magi

Vil du heller høre Cathrine Wichmand fortelle? Lytt til episode 5 av Landfolks podcast «Sommerhusliv» her.

Feriehus er på en magisk måte innredet slik at de bare rommer de gode minnene. Selv regnværsdager er koselige i feriehuset. Da er det frem med brettspill og ild i vedovnen. Derfor er det også med en liten kløft i hjertet når vi ikke lenger har det. Og det var heller ikke av egen vilje.

Det trengte litt kjærlighet

Kort fortalt: Vi hadde solgt leiligheten vår for et par år siden og bodde i sommerhuset mens vi var på en desperat jakt etter en helårsbolig. Alt ble solgt rett foran nesen på oss – overbud, svindel og lureri. Og da vi endelig fant et hus – som vi oppdaget via lapper i postkassen og kjøpte etter å ha sett det om kvelden i skumringen – kunne vi i dagslys tydelig se at det trengte litt kjærlighet. Sommerhuset måtte ofres for at en renovering kunne gjennomføres.

Og vi har ikke angret på det. Ikke egentlig. Ikke de fleste dagene. Å være så heldige å ha hagen i hverdagen, i stedet for bare et par helger i måneden, gjør familielivet vårt så godt. Men så dukker de søte minnene opp på telefonen… Eller solen står høyt på himmelen… Eller stranden kaller. Eller hverdagens til tider for høye tempo tar pusten fra oss. Og da savner vi sommerhuset.

Jeg husker så inderlig den rene lykkefølelsen som senket seg over oss når vi var der. Vi var bedre kjærester, bedre venner, bedre mennesker når vi trakk oss tilbake i Rågeleje, langt fra storbyen. Det helt perfekte yin til vårt yang-liv i byen. Og da vi knapt to år og en pandemi senere måtte innse at vi trengte en større og mer familievennlig base med nummer to på vei, måtte vi selge sommerhuset. Og det skjedde ikke uten at vi først måtte gjøre tusen krumspring for å se om vi kunne få det hele til å gå opp. Det var den vanskeligste voksenbeslutningen, tatt ut fra ren fornuft, med lysten så dypt undertrykt helt ned under teppet.

Feriehusets naturlov

For det er det sommerhuset kan. Så snart man setter seg inn i bilen eller hopper på toget, synker pulsen, mens man sakte nærmer seg et sommerhus. Det er nesten en naturlov. Man kan ikke stresse på et slikt sted. Høyst om man nå har spist nok is.

For oss var det denne vekselvirkningen som var det geniale ved sommerhuset. Det var yin til vårt hverdagslige yang. Kontrasten. Vi ble tvunget til å skru ned tempoet. Tvunget til å slappe av. Tvunget til å gjøre så lite som mulig. Tvunget til å være mer offline. Mer til stede. Det var en så stor gave – og virkelig et privilegium å få oppleve. Og drømmen er også at det skal skje igjen. Inntil da er planen at vi skal leie! Leie sommerhus, og det på alle mulige steder vi ellers ikke får oppleve.

For ja, skal vi virkelig grave dypt, så er det jo også et par ulemper ved å ha sitt eget sommerhus. Det ene er et travelt barne liv der man tilbringer hver lørdag i håndballhallen, med bursdager og alt det der. Helgene fylles raskt opp, og enten kan man pendle inn fra sommerhuset. Eller så kan man bare la være – enten å delta på helgens aktiviteter og bli i sommerhuset. Eller droppe sommerhuset (og ha dårlig samvittighet for det). Det er vedlikehold, slik det er med alle boliger. Og de færreste av oss har heller ikke mulighet til å kjøpe dem kontant, så de månedlige utgiftene til huset gjør også at man føler at man må bruke det (med mindre man leier det ut – smart!). Så kostnaden per besøk er mest fornuftig (jeg er gift med en utdannet revisor).

Livet som leves

Og så er det selvfølgelig følelsen av å ikke få sett så mye annet av Danmark eller verden, for man må jo dra opp og passe på sommerhuset (eller ned). Og så er det praktiske ved å kjøre på fredag. Pakke sammen et sted man har vært fra mandag til fredag, for så å kjøre av gårde og ankomme sent på fredag. For å ha en kul lørdag. Pakke ned fra sommerhuset igjen og så tilbake til byen.

Men det finnes løsninger på alt dette: matlevering rett på dørterskelen når man kommer frem til sommerhuset. Pakke ut bilen kvelden før osv. osv. Man lærer seg det og finner sine egne små rytmer!

Og når man har kontroll på det praktiske, er sommerhuset rett og slett magisk. Livet som leves der; magisk. Tempoet, lyset, lykken; magisk.

Så akkurat nå teller vi uker og dager til vi selv skal dra av gårde. Riktignok ikke i vårt eget. Men det er greit! Kanskje magien ikke ligger i det enkelte hus, men oppstår sammen med oss så snart vi sjekker inn? Når barna kaster av seg skoene, vinen står på kjøling, grillen er tent, og solen sakte går ned over det danske sommerlandskapet. Jeg tror det.

God sommerhusferie!

Se min ultimate bucket list for ferie i Danmark