Forlatt sommerhus får nytt liv etter 25 år

Portrettserie: Møt en av våre sommerhusverter, som er håndplukket for å være en del av Landfolk.

Vi blir tilbudt deilig kaffe og setter oss utenfor, der alle kan delta i samtalen om livet i sommerhuset her i To-Bjerg.

Hvordan så huset ut da dere overtok det den gangen?

Katrine: «Vi overtok det med alt inventar, og det var alt fra gamle hagestoler til en utstoppet rev på veggen. Barna lekte med den en stund, helt til den en dag forsvant – på mystisk vis...», sier Katrine og smiler. «Eiendomsmegleren sa at vi nok kunne komme langt med litt hvit maling – men det var slett ikke den retningen vi ønsket å gå med huset. Det var faktisk skikkelig rotete her. Det hadde jo stått forlatt i 25 år, fordi en av de opprinnelige eierne døde plutselig, og resten av familien klarte ikke helt å takle arbeidet med huset. Det var virkelig synd, for det var meningen at de skulle tilbringe pensjonisttilværelsen her oppe. Det gode er at de faktisk ikke har endret så mye på huset. Det ser stort sett ut slik det ble planlagt i 1969. Det kalles en Mallorca-modell! Bygget i 1972.»

Har dere beholdt noe fra den gangen?

Morten: «Vi har beholdt bildene fra salgsutstillingen, det er ganske morsomt å se på nå. Da kan man virkelig se forskjellen på før og etter. Det eneste vi ellers har beholdt, er de opprinnelige spisestolene. Det er gamle FDB-møbler som vi har malt svarte, og de passer veldig fint her i stuen. De passer til resten av innredningen, og det er kult å ha noe fra husets opprinnelige eiere.»

> Det handler om at vi føler at vi på den måten kommer til kjernen av hva vi trenger, og så er det noe annet som får lov til å fylle plassen i stedet for ting vi må forholde oss til – nemlig samværet.

Hva har dere gjort for å sette deres preg på huset, og hva er deres tanker om innredning?

Katrine: «Innredningen er sparsom og enkel. Hvis det henger et maleri på en vegg som ikke passer godt inn her – så ryker det ned igjen. Det skal ikke bare henge der for å henge der – da heller en bar vegg.»

Morten: «Her er det så lite som mulig, på en eller annen måte.»

Katrine: «Det handler om at vi mener at vi på den måten kommer til kjernen av hva vi trenger, og da blir det rom for noe annet som kan fylle plassen i stedet for ting vi må forholde oss til – nemlig samværet.»

Morten: «Man skal kunne rydde opp på fem minutter! Det klarer vi ikke alltid – men det er målet.»

Katrine: «Ja. Vi har jo fjernet så mange ting, fordi det er hit vi drar når vi ikke trenger flere inntrykk. Vi skal detoxe øynene og hodene våre. Det skal helst være så enkelt som mulig. Det skal heller ikke være fancy eller dyre ting. Det skal være slik at man må bruke det.»

Morten: «Men vi har tatt stilling til hver eneste ting!»

Katrine: «Ja, vi har vurdert hver eneste ting sammen. Og det gjelder alt fra hvilken type maling, penselstrøk, lampe og maleri. Alt har vært borte, og så har vi satt inn hver enkelt ting én om gangen. Vi vil heller klare oss uten en sofa enn å ikke ha den rette. Da har vi bare ikke hatt noen sofa.»

Hvordan ble kunstinteressen deres til en Instagram-konto, og hvordan henger det sammen med sommerhuset?

Katrine: «Noen går på fotball, vi selger kunst, som vi pleier å si! Ved siden av jobben bruker vi fritiden på å redde kunst og selge den på Instagram. Og en del av den kunsten har vært her oppe og bodd. Vi tester om tingene kan få et liv her, ellers blir de solgt videre. Vi synes det er gøy at alle, også studenter, har råd til en ekte litografi fra 70-tallet. Det er ikke fordi vi tjener så mye, men det vi tjener, blir brukt på sommerhuset. Nå har vi også fått vår 17 år gamle datter med på laget, slik at hun kan tjene litt lommepenger.»

> At man kan slippe folk inn på dette stedet, og at de kan få glede av et sted som har stått forlatt så lenge. Det gir en enorm tilfredsstillelse.

Feriehuset deres sto tomt i årevis. Nå blir det ofte brukt av dere selv, men også av andre. Hvorfor det?

Katrine: «Jeg synes det er enormt tilfredsstillende å kjøpe et feriehus som har stått tomt og ubrukt i så mange år – og så pusse det opp for å la andre mennesker bruke det. Det er for eksempel noen som skal feire jul her i år. Det er så rørende, synes jeg. At man kan slippe folk inn på dette stedet, og at de kan få glede av et sted som har stått forlatt så lenge. Det gir en enorm tilfredsstillelse.»

Morten: «Vi liker også selv å bo i andres hjem når vi er på ferie i utlandet. Og selv om man bare skal være der et par dager for å se byen, er det en glede å bo i noe som betyr noe for noen.»

Katrine: «Vi kunne jo godt ha holdt det for oss selv. Innimellom er det noen som spør oss hvordan vi orker at andre sover i sengetøyet vårt. Jeg synes det er fantastisk at det er noen som bruker det! Folk passer så godt på det. Og vi har så mye positiv korrespondanse med de menneskene som bruker sommerhuset.»