Rikke og Mortens sprø, geniale idé har knyttet deres sammensatte familie sammen
Rikke og Morten tenkte først: «Å, faen, klarer vi dette?», men det viste seg at kjøpet av sommerhuset skulle gi dem mot til å kaste seg ut i nye ting sammen. Prosjektet deres hadde bestått Ikea-testen, forteller Rikke.
Hvorfor bestemte dere dere for å kjøpe en sommerhus?
For oss var det rett og slett et helt vanvittig sats, vi visste jo slett ikke om vi likte å ha en sommerhus eller om vi heller var mer opptatt av å reise ut i verden sammen. Jeg tror bare at vi begge trengte at det skulle skje noe annet, og det til tross for at vi var relativt nye kjærester. Vi bodde begge i leilighet, langt fra hverandre, og da tenkte vi bare: «Hvor galt kan det gå?». Stedet var virkelig billig, det lå akkurat midt mellom der vi bodde, og det føltes som om det var et sted hvor vi kunne møtes på halvveien. Når vi ser tilbake på det, var vi slett ikke klar over hvor genial en beslutning det faktisk var for oss – både som kjærestepar og som sammensatt familie med så mange voksne barn. Det har virkelig vært flott å oppdage hva det kunne bety for oss.
> Når vi ser tilbake på det, var vi slett ikke klar over hvor genial en beslutning det faktisk var for oss – både som kjærestepar og som en sammensatt familie med så mange voksne barn.
Du forteller at dere ikke hadde vært sammen særlig lenge da dere kjøpte sommerhuset. Har livet i sommerhuset lært dere noe nytt om hverandre?
Vi er begge interessert i friluftsliv, i å bygge og skape, å forandre og lage noe med hendene våre. Vi ville ikke kaste oss ut i et gigantisk huskjøp – det gjør man vel ikke hvis man har en liten, spirende usikkerhet om forholdet kan tåle fraværet, så sommerhuset føltes så risikofritt. Det ville vi jo nok kunne komme oss over igjen. Selv om vi hadde de samme interessene, hadde vi jo ikke prøvd å ha et arbeidsfellesskap der vi skulle bygge sammen, lage mat sammen og være sammen med alle de barna, som også er veldig forskjellige. Vi fant ut at vi lett kunne gjøre alt det uten å bli lei av hverandre, kjede oss eller bli sure. Vi hadde ikke prøvd å ha en hverdag sammen før, men det fikk vi i sommerhuset. Det ble en slags treningsarena for oss som kjærester.
Nå betyr det at vi elsker det sommerhuset så utrolig mye, for det ga oss muligheten til å oppleve at vi kunne klare dette sammen. Vi har blitt et veldig godt par, vi har blitt veldig gode venner, og vi har blitt veldig flinke til å omgås hverandres barn også. Det ble et sted hvor vi både kunne finne på massevis av ting å gjøre, og et sted hvor vi bare kunne sitte og drømme sammen.
> Det ble et sted hvor vi både kunne finne på massevis av ting å gjøre, og et sted hvor vi bare kunne sitte og drømme sammen.
Hva har en felles sommerhus betydd for dere som familie?
For oss, som voksne, har det betydd at vi fikk et felles sted som var vår base. Det er enormt mye usikkerhet forbundet med å være kjærester når den ene parten skal jobbe langt unna i lang tid. Ville forholdet i det hele tatt kunne tåle at han reiste bort på den måten? Feriehuset ble en slags forpliktelse for oss – det ga oss en følelse av å ha noe felles, selv om han var langt borte og jeg var her. På den måten hadde vi noe å være sammen om når han også var hjemme.
Jeg spurte også barna, og de fortalte at de har fått lov til å bli kjent med hverandre på nøytral grunn. Alle har hatt fri når vi har vært i sommerhuset, så det har ikke vært noen som har løpt inn og ut. Det har vært ro og fred, og vi har kunnet bli kjent med hverandre gjennom felles aktiviteter. Vi hadde verken internett eller TV, så vi spilte stigegolf, poker, tente bål eller dro ut for å fiske. Barna forteller at det har vært veldig gøy for dem, fordi vi har vært på et sted der alle har like mye å si. Man har ikke kunnet gjemme seg, så de har også aktivt valgt å være med når de har kommet opp til sommerhuset. Her kan man ikke bare gjemme seg på rommet sitt og trekke seg unna alt.
Har sommerhuset blitt et samlingspunkt?
Da vi kjøpte sommerhuset, var det ikke vår intensjon at det skulle være et sted som samlet oss på den måten det har gjort. Jeg tror at følelsen av at ingen trenger seg inn i noens hjem og privatliv har vært veldig bra for oss. Vi trengte et sted hvor vi kunne møtes og prøve ut ting. Både vi og barna har kunnet sette vårt eget preg på sommerhuset, og alle har vært med på å ta beslutninger: skal vi ha badstue eller friluftsbad? Da var det flest stemmer for naturbadet. Skal vi bygge et shelter nå, eller er det saunaens tur? Flest stemmer på shelteret. Fordi vi har tatt beslutningene sammen, er det ingen som er gjester her. Det er vårt sted, og alle har noe å si.
Så ja, helt klart. Det har blitt et samlingspunkt. Vi har fått til noen arbeidsfellesskap, og alle har vært med på å bestemme. Jeg er ikke sikker på at vi kunne ha gjort det med en helt ny hytte som var klar til å flytte rett inn i. Alle barna vet hvor nøkkelen ligger, og så drar de opp hit med vennene sine, koser seg og lager mat. De hjelper til hvis vi skal ha gjester i sommerhuset, så jeg er sikker på at de føler at det også er deres. Men vi kunne jo på ingen måte vite at det ville bli slik, og jeg er bare virkelig takknemlig for at det er slik det er.
> Den stille roen som er der fra morgenstunden og følelsen av at jeg har hele dagen foran meg, er helt fantastisk.
Må man jobbe ekstra hardt for at alle skal ha det bra når man er på tur sammen?
På en måte, ja. Men vi snakker mye om at det er en del av pakken. Barna våre er mellom 19 og 31 år, og til tross for alderen kan de godt finne på å bare sette seg ned når de kommer hjem til mamma og pappa. Så lager vi mat, minner dem på å ta med seg tingene sine inn på rommene sine og at de må rydde opp etter seg. Vi ler så mye av dem, for det er som om de blir barn igjen, selv om de er voksne. Og så, på den andre siden, hjelper de også til og gjør tingene av seg selv. De tar initiativ til å lage mat eller handle inn. Jeg synes det er en god balanse, men jeg må også innrømme at vi nok heller ikke er interessert i å ikke gjøre litt ekstra for dem. Jeg har selv elsket å kunne bli et barn når jeg besøkte foreldrene mine, og det vil vi gjerne gi videre til våre egne. Vi setter pris på at de føler at stedet er deres hjem og at de kan slappe av når de er her. Vi gir dem muligheten til å være sammen med hverandre, og det er jo ikke slik at vi løper rundt for å servere dem. Vi deler også på oppgavene, og selv om vi godt kan være litt slitne når vi drar hjem, oppveies det av at vi har hatt det så, så hyggelig. Vi drar derfra med en følelse av at det har vært helt fantastisk, og mest av alt handler det om å gi vår lille, herlige og litt merkelige familie en gave.
Opplever du at sommerhuset deres har en spesiell atmosfære?
Det tror jeg det har, for det har også blitt et samlingspunkt for venninnene mine. Det er her vi møtes. Venninnene mine spør: «Er det ikke snart på tide med en tur til sommerhuset?» Og selv om en av venninnene mine har kjøpt sommerhus i samme område, er det fortsatt hos oss vi møtes. Deres er større og mer luksuriøst, men det er som om det bare har blitt slik at vi er hos oss. Hvis jeg må jobbe, drar de bare opp dit og gjør klart til helgen, og så kommer jeg senere. Det er kjempekoselig at det kan være slik. Det betyr også at vi er mange flere som passer på det, fordi folk rundt oss også føler at det er deres. Det er lettere å be om hjelp til de praktiske tingene når de selv har vært i sommerhuset og tilbrakt tid der.
Jeg merker godt at det er noe helt spesielt med livet i sommerhuset. Men hva elsker du mest ved å være i sommerhuset?
Her er det bare fred, lys, ro og kaffe. Det er det jeg elsker ved sommerhuset. Vi har en fantastisk skogshage, og på magisk vis er det alltid ly her. Jeg er så glad i morgentimene, når lyset strømmer inn i stuen og man ser ut i hagen, skogen og solen bak trærne. Jeg brygger kaffen min, hopper i tøflene eller gummistøvlene mine og går ut på terrassen. Jeg tar med meg kaffen rundt i hagen, ut på stiene, ut på grusveien og svinger til venstre, og så står jeg på stranden. Den stille roen som preger morgentimene og følelsen av at jeg har hele dagen foran meg, er helt fantastisk. Da gleder jeg meg til å ikke måtte gjøre noe, ha gjester eller ha muligheten til å sette i gang et prosjekt av den ene eller andre typen. Jeg har ofte tenkt at jeg ikke skal gjøre noe som helst, men så ender jeg opp med å pusse opp et møbel eller dra på loppemarked og kjøpe noe som skal henges opp.
Jeg elsker selvfølgelig også kvelden – her er det utrolig mørkt, så vi har Dark Sky-sertifisering. Det er så vakkert når det er stjerneklar himmel. Uglerne holder til rett i skogen ved siden av, og det er virkelig morsomt å følge med på dem. Så sitter vi der under varmelampen, nyter et glass vin og lytter til lyden av dem. Vi snakker sammen om alt mulig og får en nærværende avslutning på dagen. Det er så enkelt og likevel så fantastisk: det er bål, et villmarksbad, god vin og masse kaffe. Hva mer kan man ønske seg?
> Det er noe helt utrolig fint ved å oppdage at man har overskudd til å gi hverandre oppmerksomhet og tenke på hverandres velvære, fordi man selv har det bra.
Det høres ut som om dere lever et helt enkelt liv når dere er på tur?
Ja, det blir ofte ganske enkelt. Vi elsker riktignok å lage mat, men det ender ofte med at det bare blir helt enkelt. Jeg lader batteriene helt opp når jeg er der, og hvis det har vært en travel uke, kan det ikke bli fredag fort nok, så jeg kan dra av gårde igjen. Hvis jeg kan strekke det ut slik at jeg drar hjem mandag morgen, gjør jeg gjerne det.
Når jeg ser tilbake på hva som er våre beste minner fra sommerhuset, er det spesielt høytidene som dukker opp. Sommerhuset får lov til å danne rammen rundt de øyeblikkene der det også kan være vanskelig å være en sammensatt familie. Da lager vi æbleskiver over bålet og drikker gløgg ute, noen spiller spill, andre går tur. Vi blir knyttet sammen, selv om vi gjør forskjellige ting. Noe av det aller kuleste er jo også å få lov til å skjemme bort hverandre. At man bare lager en drink til dem som er i naturbadet, bare fordi man har lyst. Det er noe helt fantastisk ved å oppdage at man har overskudd til å gi hverandre oppmerksomhet og tenke på hverandres velvære, fordi man selv har det bra.
Skrevet av Camilla Wegener
desember 2021